Per

I går måtte jeg leke sykepleier for min kjære frue som hadde en heller dårlig kveld på byen med venninner. Fyllesyk er det lite sympati å hente for, men for ting urelatert til dét, da stiller jeg som sykepleier uten så veldig mange spørsmål.

I dag, tilbake på jobb, som alle andre mandager. Det var stille, og jeg ante fred og ingen fare. Helt til, la oss kalle han Per, valset inn på jobb. Grrr. Forbanna Per. Han er relativt ny, og muligens den aller mest irriterende personen jeg noen gang har vært så uheldig å møte på. Jeg tror det grunner i at våre to personligheter er rake motsetningen av hverandre, og jeg kan mildt sagt ikke fordra Per. Han var på ferie forrige uke, og det var så fredelig at jeg er sikker på jeg nådde Nirvana på et punkt. Den freden brast rimelig kjapt i dag. Menmen. Vi har heldigvis ikke så mye med hverandre å gjøre, bortsett fra de noe ufrivillige korte samtalene på kjøkkenet, og på møter med hele teamet. Han sitter uheldigvis innenfor hørevidde, så jeg plugger i øreproppene og setter på musikk hele dagen. Hehe...! Kan jo for alt i verden hende han er rasende hyggelig, for de som har lignende personlighet, det skal jeg ikke si noe på. Vi bare kræsjer voldsomt. Men ikke stort nok kræsj til at jeg smiler og sier takk om han deler ut sjokolade.

Om to uker er vi på plass i vår nye leilighet, og om det skal bli deilig! Vi gleder oss så utrolig mye, og har store planer for hvordan vi skal få delt opp stuen til å bli soverom og stue. Vi har kjøpt sofa, og vi skal kjøpe en skillevegg fra Ikea! Gleder meg til å vise resultatet! Hoppla hei!

Hej så lenge!